Festbunaden - På slutten av 1800-tallet ble folkedrakten i Hardanger gjort om til nasjonaldrakt. Hardangerbunaden, også kalt Nasjonalen, ble da brukt over hele landet. Bortsett fra halsknappen, mansjettknapper og breikjedet er sølvet forgylt. Sølvbeltet, breikjedet med dalar, Agnus Dei, og fangbelte er bare for gifte kvinner. Sølvbeltet kan ha stofflist elller skinnlist.
På vinterbunaden til Hardanger blir det brukt ei lita sølje eller en dobbel halsknapp i skjortekragen. På brystet brukes en skålsølje. Mange bruker samme forgylte sølvet som til festbunaden, men etter hvert er det blitt mer vanlig å bruke oksydert sølv til vinterbunaden. Det finnes mange varianter av bunaden alt etter hvor i Hardanger den kommer fra.
Hardangerbunad til herre bygger på draktskikken slik den var fra midten av 1800-tallet. Den har også flere varianter alt etter hvor i Hardanger den kommer fra. Halsknapp, mansjettknapp kne- og vestspenne, og knapper er i oksydert sølv. Antall knapper varierer etter type bunad.
